Hopp til innhold
Fargelagt postkort med Eiffeltårnet og verdensutstillingen i 1900

Foto: Lucien Baylac · Public domain · Wikimedia Commons · skalert, vist beskåret

Fakta

Eiffeltårnet i film, kunst og populærkultur

Fra Seurat og Delaunay til James Bond og tegnefilm: hvordan Eiffeltårnet er blitt malt, filmet og brukt som symbol på Paris i over hundre år.

Eiffeltårnet ble et motiv for kunstnere før det sto ferdig. Georges Seurat malte det i 1889, mens toppen ennå manglet, og fra 1909 laget Robert Delaunay en hel serie malerier av det. Filmkameraet kom tidlig: brødrene Lumière filmet fra heisen i tårnet allerede i 1890-årene. Siden har tårnet vært med i alt fra René Clairs stumfilmer til James Bond, Ratatouille og Emily in Paris. I løpet av 1900-tallet ble det selve symbolet på Paris. Her er de viktigste verkene og hvor du kan se dem.

Kort oversikt

ÅrVerkHvor
1889Georges Seurat: Eiffel TowerLegion of Honor, San Francisco
ca. 1909Robert Delaunay: Eiffel TowerPhiladelphia Museum of Art
1911/1923Robert Delaunay: Champs de Mars: The Red TowerArt Institute of Chicago
1902Henri Rivière: Les Trente-six Vues de la Tour Eiffelalbum med 36 litografier
1924René Clair: Paris qui dortfilm
1938–1939Marc Chagall: Les mariés de la Tour EiffelCentre Pompidou, Paris
1957Funny Face med Audrey Hepburnfilm
1985A View to a Kill (James Bond)film
2007Ratatouilleanimasjonsfilm

Malerne

Kunstnerne var blant tårnets hardeste kritikere da det ble bygget. Protesten mot «herr Eiffels tårn» i 1887 ble underskrevet av malere, arkitekter og forfattere, og hele striden står i artikkelen om kunstnerprotesten mot tårnet. Neste generasjon så det helt annerledes.

Seurat: tårnet som ennå ikke var ferdig

Georges Seurat malte det lille bildet Eiffel Tower i 1889, med de små fargeprikkene han er kjent for. Ifølge Fine Arts Museums of San Francisco var tårnet nesten ferdig da han malte det, og toppen ser ut til å løse seg opp i fargepunkter mot himmelen. Maleriet henger i museet Legion of Honor i San Francisco. Operatøren daterer det til 1888, men museet som eier det, skriver 1889.

Delaunay: tårnet i biter

Få har malt tårnet så ofte som Robert Delaunay (1885–1941). Ifølge Philadelphia Museum of Art laget han en hel serie fra 1909 til 1914, der jernkonstruksjonen brytes opp i skiftende perspektiver og sterke farger.

Bildene er spredt på mange museer. Philadelphia har en versjon fra rundt 1909, og Guggenheim i New York har flere. Art Institute of Chicago har Champs de Mars: The Red Tower, som ble vist første gang i Paris vinteren 1912. Delaunay malte senere om deler av lerretet, og ifølge museet så det ut som i dag i 1923.

Chagall: et bryllup over Paris

Marc Chagall brukte tårnet som en del av drømmeverdenen sin flere ganger. Les mariés de la Tour Eiffel fra 1938–1939 viser maleren og kona Bella i brudeklær, båret av en stor hvit hane over et landskap som er halvt Paris og halvt Russland. Ifølge Centre Pompidou malte han en skjør lykke i årene da krigen nærmet seg. Allerede i 1913 hadde han malt Paris par la fenêtre, med tårnet utenfor vinduet. Det bildet tilhører Guggenheim.

Rivière og de andre

Grafikeren Henri Rivière (1864–1951) laget Les Trente-six Vues de la Tour Eiffel, et album med 36 litografier utgitt i Paris i 1902. Tittelen spiller på Hokusais berømte tresnittserie om fjellet Fuji, og bladene viser tårnet sett fra ulike steder i og rundt byen.

Operatøren nevner også blant andre Henri Rousseau, Paul Signac, Raoul Dufy, Maurice Utrillo og Nicolas de Staël, som malte La Tour Eiffel i 1954. Bildet hans henger i Musée d'Art moderne i Troyes.

Filmene

Ifølge operatøren var tårnet tidlig knyttet til filmkunsten. Gustave Eiffel var stille partner i selskapet Léon Gaumont startet i 1895. Brødrene Lumière filmet Panorama pendant l'ascension de la Tour Eiffel fra heisen. Operatøren daterer den både til 1897 og 1898.

Et lite utvalg av filmene operatøren selv trekker fram:

  • Fantômas (1914): Louis Feuillades filmserie har en jakt der kommissær Juve klatrer i tårnet.
  • Paris qui dort (1924): I René Clairs science fiction-film våkner nattevakten i tårnet og oppdager at hele Paris står stille. Fire år senere laget Clair kortfilmen La Tour, en ren hyllest til konstruksjonen.
  • Funny Face (1957): Audrey Hepburn og Fred Astaire i en musikal med et kjent nummer i tårnet.
  • De 400 slag (1959): François Truffauts film åpner med en lang kjøretur gjennom Paris der kameraet hele tiden holder tårnet i bildet.
  • Zazie dans le métro (1960): Louis Malles Zazie tar heisen og så spiraltrappen til toppen.
  • A View to a Kill (1985): I den 14. James Bond-filmen jager 007 skurken May Day opp trappene i tårnet. Jakten ender med at de klatrer ut på konstruksjonen og kaster seg ut i lufta.
  • Ratatouille (2007): Pixars animasjonsfilm om rotta som vil bli kokk i Paris.
  • Eiffel (2021): Martin Bourboulons spillefilm om ingeniøren og byggingen.

Tårnet er også blitt ødelagt på film mange ganger, fra Abel Gances La Fin du monde (1931) til Independence Day: Resurgence (2016). I nyere tid har det vært med i serier som Emily in Paris (sesong 3, 2022) og Lupin (sesong 4, 2026), ifølge operatøren.

Litteratur, musikk og scene

Forfatterne snudde også. Ifølge operatøren har blant andre Guillaume Apollinaire, Blaise Cendrars, Louis Aragon, Raymond Queneau og Jean Cocteau skrevet om tårnet. Cocteau laget også scenestykket Les Mariés de la tour Eiffel. Filosofen Roland Barthes skrev essayet La Tour Eiffel, utgitt i 1964.

I musikken er tårnet både motiv og scene. Operatøren lister opp sanger av blant andre Charles Trenet, Jacques Dutronc og Léo Ferré, og den estiske komponisten Arvo Pärt skrev orkesterverket Silhouette i 2010 som en hyllest til Eiffel. Noen av de store konsertene ved foten av tårnet:

DatoHva
25. september 1962Édith Piaf synger fra 1. etasje ved premieren på filmen Den lengste dagen, for 25 000 tilskuere
14. juli 1995Jean-Michel Jarre markerer UNESCOs 50-årsjubileum
Juli 1998De tre tenorene samler over 200 000
Juni 2000Johnny Hallyday samler 600 000 til konsert og fyrverkeri

Reklame og suvenirer

Tårnet ble tidlig et reklameskilt. Fra 1925 til 1936 sto navnet Citroën i lysende bokstaver på tårnet. Historien om den og andre lysanlegg står i guiden til belysningen og glitringen. Siden har mange merkevarer brukt tårnet i reklame, blant dem flyselskaper, motehus og parfymeprodusenter.

Suvenirene er like gamle som tårnet. Allerede i 1889 kunne besøkende sende postkort fra etasjene og få navnet sitt trykket i Le Figaro. Flere slike historier står i artikkelen om kuriositeter fra tårnet. Miniatyrtårn finnes i dag i alle størrelser, og noen store kopier er blitt egne attraksjoner. Dem har vi samlet i oversikten over kopier av Eiffeltårnet.

Tårnet som symbol

Hvordan et omstridt utstillingsbygg ble Paris' kjennemerke, henger sammen med tidspunktet. Ifølge operatøren ble tårnet på 1920-tallet et symbol på det moderne og på avantgarden, og bit for bit ble bildet av det koblet til Paris. Malerne, filmskaperne og reklamefolkene forsterket hverandre, og i dag trenger en film bare å vise silhuetten for at alle skal skjønne hvor handlingen foregår.

De viktigste tallene om selve byggverket står i fakta om Eiffeltårnet. Mange av historiene om tårnet som går igjen på film og nett, stemmer ikke. De tar vi for oss i artikkelen om myter og misforståelser. Skal du se tårnet selv, hjelper billettvelgeren deg å finne riktig billett.

Publisert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.