Hopp til innhold
Historisk stikk av Eiffeltårnet under bygging

Foto: Ukjent opphavsperson · Public domain · Wikimedia Commons · skalert, vist beskåret

Historie

Eiffeltårnets historie

Fra Koechlins skisse i 1884 til verdens mest besøkte betalingsmonument: historien om Eiffeltårnet, byggingen, krisene og fornyelsene.

Eiffeltårnet ble bygget til verdensutstillingen i Paris i 1889, hundre år etter den franske revolusjonen. Ideen kom fra to ingeniører i Gustave Eiffels firma i 1884, byggingen tok fra 26. januar 1887 til 31. mars 1889, og tårnet skulle egentlig bare stå i 20 år. At det fortsatt står, skyldes først og fremst radioen. Her er hele historien, fra en grov skisse i 1884 til et monument som Paris kommune eier og et eget selskap driver.

Tidslinje: de viktigste årstallene

DatoHva skjedde
6. juni 1884Maurice Koechlin lager den første skissen av en 300 meter høy metallpylon
18. september 1884Eiffel tar patent på konstruksjonen
1. mai 1886Staten utlyser konkurransen til verdensutstillingen
8. januar 1887Avtalen mellom Eiffel, staten og byen undertegnes
26. januar 1887Arbeidet med fundamentene starter
14. februar 1887Kunstnerprotesten trykkes i avisen Le Temps
31. mars 1889Tårnet står ferdig og innvies med flagg på toppen
15. mai 1889Verdensutstillingen og tårnet åpner for publikum
5. november 1898Første trådløse telegrafforbindelse, mellom tårnet og Panthéon
1. januar 1910Byen fornyer Eiffels konsesjon, og rivingen er avverget
6. februar 1922Radio Tour Eiffel åpner offisielt
Juni 1940Tårnet stenges for publikum under den tyske okkupasjonen
25. august 1944Brannmenn heiser det franske flagget på toppen igjen
31. desember 1985Gullbelysningen tennes for første gang
31. desember 1999Glitringen og fyret vises for første gang ved midnatt
15. mars 2022Ny antenne gjør tårnet 330 meter høyt

Skissen fra 1884

Tårnet begynte ikke hos Gustave Eiffel selv. Våren 1884 diskuterte to av hans ledende ingeniører, Maurice Koechlin og Émile Nouguier, hva som kunne gjøre den kommende verdensutstillingen mer attraktiv. Svaret deres var et veldig høyt tårn i metall, det firmaet var best på.

Den 6. juni 1884 gjorde Koechlin en grov beregning hjemme og tegnet en enkel skisse av en «pylon på 300 meter». Den lignet på pilarene i jernbaneviaduktene firmaet bygde på den tiden: fire ben av gitterdragere som møttes på toppen. Eiffel var ifølge operatørens egen gjennomgang lite imponert, men lot de to arbeide videre med ideen.

For å gjøre prosjektet vakrere hentet de inn arkitekten Stephen Sauvestre. Han tegnet blant annet de store buene mellom bena, som fortsatt er en viktig del av tårnets silhuett. Nå ble Eiffel overbevist. Den 18. september 1884 registrerte han patent i eget navn sammen med Nouguier og Koechlin. Mer om de tre som sjelden får æren, står i artikkelen om Koechlin, Nouguier og Sauvestre.

Kampen om oppdraget i 1886

Verdensutstillingen i 1889 skulle feire hundreårsdagen for revolusjonen og vise fram fransk industri. Eiffel hadde en sterk rival i arkitekten Jules Bourdais. Han foreslo en 370 meter høy søyle i granitt med et kraftig fyr på toppen, kalt «Colonne Soleil».

Handelsminister Édouard Lockroy, som hadde ansvaret for utstillingen, lot seg overbevise av Eiffel. Den 1. mai 1886 utlyste han en konkurranse der deltakerne blant annet skulle vurdere et jerntårn på Champ de Mars med kvadratisk grunnflate på 125 meter og en høyde på 300 meter. Beskrivelsen passet svært godt til Eiffels prosjekt. Det ble valgt blant 107 forslag.

Avtalen ble undertegnet 8. januar 1887. Eiffel skulle bygge tårnet for egen regning, men fikk 1,5 millioner francs i tilskudd av en beregnet totalkostnad på 6,5 millioner. Til gjengjeld fikk han drive tårnet og ta inntektene i 20 år, regnet fra utgangen av 1889. Tårnet sto på byens grunn, så eiendomsretten skulle gå til Paris by 1. januar 1910. Eiffel eide altså aldri tårnet som bærer navnet hans.

Byggingen på drøye to år

Arbeidet med fundamentene startet 26. januar 1887. Alle jerndelene ble tegnet og forberedt i Eiffels verksted i Levallois-Perret, like utenfor Paris, og fraktet ferdige til Champ de Mars. Der satte et lag på mellom 150 og 300 arbeidere sammen de 18 038 delene med 2,5 millioner nagler.

Første etasje var ferdig 1. april 1888, 2. etasje 14. august 1888, og toppen sto ferdig 31. mars 1889. Hele byggetiden ble 2 år, 2 måneder og 5 dager, svært raskt med datidens utstyr. Tårnet er bygget av puddeljern, en type smijern, og ikke av stål, slik mange tror. Hvordan fundamentene, verkstedet og naglelagene arbeidet, går vi gjennom i artikkelen om byggingen av tårnet fra 1887 til 1889.

Ifølge operatøren skjedde det ingen alvorlige eller dødelige ulykker på byggeplassen.

Kunstnerne som protesterte

Arbeidet hadde så vidt begynt da en lang rekke kjente navn gikk til angrep. Den 14. februar 1887 trykket avisen Le Temps «protesten mot herr Eiffels tårn», stilet til utstillingens byggesjef Adolphe Alphand. Blant dem som skrev under, var komponisten Charles Gounod, forfatteren Guy de Maupassant, Alexandre Dumas den yngre og operaarkitekten Charles Garnier.

De kalte tårnet unyttig og monstrøst og fryktet at det ville kaste skygge over hele byen i 20 år. Eiffel svarte i samme avis at han trodde tårnet ville få sin egen skjønnhet, og at kurvene var beregnet for å tåle vinden. Kritikken stilnet langt på vei da folk så det ferdige tårnet. Hele striden har fått en egen artikkel om kunstnerprotesten og kritikerne.

Det ligger en liten ironi i at Gounod spiste lunsj med Eiffel på toppen av tårnet i september 1889, ifølge operatøren.

Åpningen i 1889

Den 31. mars 1889 sto Eiffel på toppen sammen med medarbeidere og representanter for staten og byen og heiste et stort fransk flagg på toppen. Med flaggstangen var tårnet litt over 312 meter høyt, mens selve konstruksjonen var 300 meter. Hvordan høyden har endret seg siden, finner du i svaret på hvor høyt Eiffeltårnet er i dag.

Innvendig var tårnet ikke ferdig. Publikum slapp inn 15. mai 1889, samme dag som verdensutstillingen åpnet. Heisene var ikke klare de første ukene, så de første besøkende måtte gå trappene.

Suksessen var umiddelbar. I løpet av utstillingen, som varte til 6. november 1889, besøkte 1 953 122 mennesker tårnet, nesten 12 000 om dagen. I 1. etasje lå fire restauranter i hver sin stil, og avisen Le Figaro hadde et eget trykkeri i 2. etasje. På toppen innredet Eiffel et kontor der han tok imot gjester, blant dem Thomas Edison. Parisguiden.net forteller mer om verdensutstillingene i Paris.

Hvorfor tårnet ikke ble revet

Tårnet var tenkt som midlertidig, og konsesjonen skulle løpe ut i 1910. Eiffel visste tidlig at bare en nyttig funksjon kunne redde det. Allerede fra 1889 brukte han tårnet som laboratorium for værmålinger, fysikkforsøk og studier av luftmotstand. Fra august 1909 til desember 1911 gjorde han rundt 5 000 forsøk i en vindtunnel ved foten av tårnet.

Det avgjørende ble likevel radioen:

  • 1898: Eugène Ducretet fikk til den første trådløse telegrafforbindelsen mellom tårnet og Panthéon, fire kilometer unna.
  • 1903: Eiffel lot kaptein Gustave Ferrié bruke tårnet til militære forsøk med trådløs overføring, og betalte selv for dem.
  • 1909: Hæren fikk en underjordisk radiostasjon ved tårnet.
  • 1910: Byen fornyet Eiffels konsesjon fra 1. januar.

Tårnet var blitt for viktig til å rives. Under første verdenskrig fanget radiostasjonen opp tyske meldinger, blant annet før slaget ved Marne i 1914, og meldinger som bidro til å avsløre spioner. Hele historien om hvordan vitenskapen og radioen berget tårnet, finner du i artikkelen hvorfor ble ikke tårnet revet.

Radio og fjernsyn

I november 1921 begynte en sivil sender i tårnet å sende musikk og værmeldinger til de få pariserne som hadde krystallapparater. Radio Tour Eiffel åpnet offisielt 6. februar 1922, og fra 1925 kom også nyhetssendingen «Journal parlé». Stasjonen regnes som Frankrikes første radiostasjon.

Fjernsynet fulgte i 1935. Den 2. juni 1953 viste senderen i tårnet kroningen av dronning Elizabeth II direkte, og operatøren regner det som starten på Eurovisjonen. Antennene har siden gjort tårnet høyere i flere omganger, sist i 2022.

Eiffeltårnet under krigene

Under første verdenskrig var tårnet først og fremst en militær radiostasjon. Også malingen ble rammet: kampanjen som skulle vært i 1917, ble utsatt på grunn av krigen.

Da tyske styrker rykket inn i Paris i juni 1940, ble tårnet stengt for publikum. Den tyske hæren brukte det til radiokommunikasjon, og det franske flagget ble tatt ned. Radio Tour Eiffel sluttet å sende samme måned.

Den 25. august 1944, under frigjøringen av Paris, klatret seks brannmenn under kaptein Lucien Sarniguet opp tårnet mens det ble skutt, og heiste trikoloren igjen. En minneplate på toppen forteller om dem. Mer om denne perioden står i artikkelen om Eiffeltårnet under krigene.

Lys, farger og fornyelser

Tårnet har vært opplyst siden 1889, da tusenvis av gasslamper fulgte bjelkene og et fyr i trikolorens farger sendte lys over byen. Rundt 1900 kom elektrisk lys. Fra 1925 til 1936 betalte André Citroën for en enorm lysreklame med navnet sitt i 250 000 fargede pærer.

Dagens gullbelysning ble tent 31. desember 1985. Den er tegnet av lysdesigneren Pierre Bideau og har 336 projektører som lyser tårnet opp innenfra. Ved midnatt 31. desember 1999 fikk verden se fyret og glitringen for første gang. I 2008 ble glitringen kortet ned fra ti til fem minutter. I dag glitrer tårnet fem minutter ved starten av hver hele time etter mørkets frembrudd. Tidene og hvor du ser lysene best, står i guiden til belysningen og glitringen.

Malingen er like viktig for tårnets lange liv. Puddeljernet ruster uten et beskyttende lag, og tårnet er malt 20 ganger siden 1889, i snitt hvert sjuende år. Den 20. kampanjen startet i 2019 og ga tårnet tilbake den gulbrune fargen Eiffel valgte i 1907. Fargeskiftene opp gjennom årene er samlet i artikkelen om maling og vedlikehold.

Heisene er også fornyet. Den hydrauliske Edoux-heisen mellom 2. etasje og toppen ble demontert i 1983, og de historiske heisene fra 1899 i øst- og vestpilaren er modernisert flere ganger. Vestpilarens heis ble renovert fra 2008 til 2014 og nordpilarens fra 2019 til 2024.

Gustave Eiffel etter tårnet

Gustave Eiffel ble født i Dijon i 1832. Familien het opprinnelig Bönickhausen, og først i 1880 ble navnet Eiffel offisielt godkjent. Han var ingeniør og hadde bygget viadukter og bruer i mange land, og firmaet hans laget også bærekonstruksjonen inne i Frihetsgudinnen i New York.

Samme år som tårnet ble påbegynt, tok Eiffel på seg slusene i Panamakanalen. Kanalselskapet gikk konkurs i 1889, og Eiffel ble dømt i den store Panama-skandalen. Dommen ble senere opphevet av den høyeste domstolen, men han trakk seg fra forretningslivet. Resten av livet viet han forskning på vær og aerodynamikk. Han døde 27. desember 1923, 91 år gammel. Mer om ingeniøren står i portrettet av Gustave Eiffel.

Tårnet i dag

Paris kommune eier tårnet. Driften er overlatt til Société d'Exploitation de la Tour Eiffel (SETE), der kommunen eier 99 prosent og Métropole du Grand Paris 1 prosent. SETE driver tårnet på en konsesjon som løper fra 2017 til 2031.

Tårnet er fortsatt en mast. Senderne på toppen sender digitalt bakkenett for fjernsyn og radio til Île-de-France. I 2025 hadde tårnet mer enn 6,75 millioner besøkende i etasjene og nesten 10 millioner på den gratis esplanaden. Siden 1889 har nær 300 millioner mennesker vært der, og operatøren kaller det verdens mest besøkte monument med billettbetaling.

Eiffeltårnet.com er ikke tårnets offisielle nettsted. Planlegger du et besøk, finner du alt det praktiske i guiden til å besøke Eiffeltårnet, og besøksplanleggeren vår hjelper deg å anslå hvor mye du rekker på en dag.

Publisert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.