Verdensutstillingen i Paris 1889

Eiffeltårnet var inngangsporten til verdensutstillingen i 1889. Hva var utstillingen, hvem kom, og hva er igjen i dag?

Verdensutstillingen i Paris i 1889, Exposition Universelle, varte fra 15. mai til 6. november 1889. Den feiret at det var hundre år siden den franske revolusjonen, og skulle vise fram fransk industri for hele verden. Mer enn 32 millioner besøk ble registrert på det 95 hektar store området, og Eiffeltårnet var inngangsporten og hovedattraksjonen. Nesten 2 millioner mennesker tok turen opp i tårnet. Av alt som ble bygget, er det tårnet som står igjen i dag.

Utstillingen i tall

Tallene er hentet fra tårnets operatør. Besøkstallet for utstillingen teller besøk og ikke ulike personer, siden mange kom flere ganger.

Hundreårsjubileet for revolusjonen

Valget av 1889 var ikke tilfeldig. Stormingen av Bastillen i 1789 var hundre år gammel, og republikken ville vise at Frankrike var en industrimakt som hadde tatt igjen England.

Jubileet hadde også en politisk side. De europeiske monarkiene boikottet utstillingen, og bare rundt 30 land stilte med egne nasjonale paviljonger. Til gjengjeld var det en sterk amerikansk deltakelse.

Området: fra Trocadéro til Invalides

Utstillingen fylte Champ de Mars, Trocadéro-høyden på den andre siden av Seinen og elvebreddene helt bort til esplanaden ved Les Invalides. Champ de Mars, det gamle ekserserfeltet foran Militærakademiet, hadde vært Paris' faste utstillingsplass siden 1867.

På Trocadéro-høyden sto Palais du Trocadéro fra utstillingen i 1878, med en konsertsal for 4 600 tilhørere. Det er revet og erstattet av dagens Palais de Chaillot. Du kan lese mer om plassene i guidene til Champ de Mars og Trocadéro.

Tårnet sto ved Seinen i aksen av Pont d'Iéna, midt mellom Trocadéro og Champ de Mars. Det var tenkt som en monumental port inn til utstillingen.

Galerie des Machines: verdens største bygning

Utstillingen hadde to tekniske kjempeprosjekter i metall. Det ene var tårnet, verdens høyeste byggverk. Det andre var Galerie des Machines på Champ de Mars, den gang verdens største bygning.

Hallen var 420 meter lang og 110 meter bred, uten en eneste søyle inne i rommet. Under taket ble maskiner, ny teknikk og elektrisitet vist fram. Elektrisiteten og telefonen var blant nyhetene som gjorde inntrykk på publikum.

Begge byggverkene var ment å overleve utstillingen. Men byen fant aldri noen varig bruk for maskinhallen. I 1906 bestemte byen seg for å rive den, og i 1909 var den tatt ned. Samme skjebne kunne ha rammet tårnet, noe vi forteller om i artikkelen om hvorfor tårnet ikke ble revet.

Tårnet under utstillingen

Tårnet sto ferdig 31. mars 1889 og åpnet for publikum samme dag som utstillingen, 15. mai. Hvordan det ble bygget på drøye to år, står i artikkelen om byggingen.

Interiørene var ikke ferdige, og heisene var ikke i drift den første tiden. Den første uken gikk derfor nesten 30 000 besøkende trappene. Den gang var det 1 710 trinn helt til topps. I dag er trappene over 2. etasje stengt for publikum, og tallene for dagens trapper står i svaret på hvor mange trappetrinn tårnet har.

Et tårn fullt av liv

Utstillingstårnet var noe annet enn dagens monument:

• Fire restauranter i 1. etasje, hver i sin stil: russisk, anglo-amerikansk, fransk og flamsk. Paviljongene i tre var tegnet av arkitekten Stephen Sauvestre. Dagens spisesteder er beskrevet i artikkelen om restaurantene i tårnet.
• Avis på 2. etasje: Le Figaro hadde et eget trykkeri og laget en spesialutgave hver dag. Kjøperne kunne få navnet sitt trykket som bevis på at de hadde vært oppe.
• Lys og kanonskudd: Hundrevis av gasslamper lyste opp tårnet om kvelden, og et fyr i toppen sendte blått, hvitt og rødt lys over byen. Hver dag ble åpningen og stengningen av utstillingen markert med et kanonskudd fra toppen.
• Suvenirer og postkort: Det ble solgt suvenirer, kikkerter ble leid ut, og fotografer hadde boder. Det eldste kjente poststempelet på et postkort med tårnet er fra 21. august 1889.

Kjente gjester

Blant de kjente besøkende var skuespilleren Sarah Bernhardt, prinsen og prinsessen av Wales, kong Georg I av Hellas, sjahen av Persia og Buffalo Bill, som skal ha kommet med langt hår og bredbremmet hatt. President Sadi Carnot var så fornøyd med besøket sitt 10. juli at han ga 200 francs til tårnets ansatte og 100 francs til Figaros trykkere.

Oppe på toppen tok Gustave Eiffel imot gjester i sitt eget kontor, blant dem Thomas Edison. Den 10. september spiste komponisten Charles Gounod lunsj der. Det hadde sin ironi, for Gounod hadde skrevet under på protesten mot tårnet to år tidligere. Den historien står i artikkelen om kunstnerprotesten.

En anekdote fra operatørens egen historikk: Den 9. september gikk en baker fra Landes de 347 trinnene opp til 1. etasje – på stylter.

Norge på utstillingen

Norge hadde sin egen paviljong i 1889. Den ble tegnet av arkitekten Christian Thams fra Orkanger, som også brukte utstillingen til å vise fram ferdighus i tre fra familiebedriften M. Thams & Co. Det var første gang trevillaene fra Thams ble presentert, og ifølge Norsk biografisk leksikon fikk Thams den eneste gullmedaljen som ble delt ut for trearkitektur.

Hva står igjen i dag?

Svaret er kort: tårnet. Paviljongene ble revet eller flyttet og satt opp andre steder, og Galerie des Machines forsvant i 1909. Palais du Trocadéro fra 1878 er også borte.

Tårnet overlevde fordi Gustave Eiffel fant nye bruksområder for det, særlig radio. Mer om mannen bak står i portrettet av Gustave Eiffel. Utstillingen var likevel et vendepunkt for hvordan slike store arrangementer ble tenkt, og Paris holdt en ny verdensutstilling i 1900, der tårnet igjen sto midt i området.

Parisguiden.net har en egen oversikt over alle verdensutstillingene i Paris og en artikkel om Belle Époque, tiden da tårnet ble bygget.

Slik ser du sporene i dag

Står du på Trocadéro og ser over Pont d'Iéna mot tårnet, ser du den samme aksen som besøkende i 1889 gikk langs. Navnene på 72 franske vitenskapsmenn, som Eiffel lot sette opp i gullbokstaver på frisen rundt 1. etasje, er fortsatt der. Vil du sette av tid til både tårnet og området rundt, kan besøksplanleggeren hjelpe deg å legge opp dagen.

Publisert 27. oktober 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.