Bir-Hakeim-broen med metroen over, Île aux Cygnes og kopien av Frihetsgudinnen: en rolig tur med utsikt mot Eiffeltårnet.
Bir-Hakeim-broen krysser Seinen like vest for Eiffeltårnet, om lag 12 minutters gange fra foten av tårnet. Broen har to etasjer: biler og fotgjengere går nederst, og metrolinje 6 kjører over Seinen på viadukten øverst. Midt på broen kan du gå ned på Île aux Cygnes, en smal, trebevokst øy i elva. I den andre enden av øya står en bronseutgave av Frihetsgudinnen. Turen er gratis og passer når du vil ha tårnet med elva i forgrunnen, borte fra trengselen.
Kort om stedet
| Hva | Bro i to etasjer (1903–1906) og en kunstig øy i Seinen |
| Hvor | Mellom 15. og 16. arrondissement, vest-sørvest for tårnet |
| Fra tårnet til midt på broen | om lag 12 minutters gange |
| Fra metrostasjonen Bir-Hakeim til broen | om lag 4 minutter |
| Fra broen til Frihetsgudinnen langs øya | om lag 12 minutter |
| Øya | åpen hele døgnet, gratis, ingen toaletter |
Gangtidene er beregnet med OpenStreetMap-ruting og er omtrentlige.
Broen med metroen på taket
Broen ble bygget for å føre metroen over Seinen. Arbeidet startet i 1903, og broen ble innviet 15. juli 1906. Den het opprinnelig viaduc de Passy, etter bydelen på nordsiden av elva. Ingeniøren var Louis Biette, og arkitekten var Jean-Camille Formigé, byens arkitekt, som også tegnet parken på Champ de Mars noen år senere.
Konstruksjonen er uvanlig. Nederst går en vanlig gate med kjørebane og fortau. Over den bærer rader av metallsøyler en egen viadukt for metroen. Broen krysser elva på skrå, og et stort portalbygg på Île aux Cygnes deler den i to ulike lange deler. Siden 1986 har den vært vernet som historisk monument.
Allerede før broen fantes, gikk det en gangbro her. Den ble satt opp til verdensutstillingen i 1878 og brukte også øya som støtte. Mer om de store utstillingene på Champ de Mars står i guiden til Champ de Mars.
Statuene på broen
Se etter skulpturene når du går over. På buene sitter to grupper i støpejern av Gustave Michel, og hver av dem går igjen fire ganger. Den ene viser smeder som nagler fast Republikkens våpenskjold, den andre sjøfolk som fortøyer Paris' byvåpen med tau.
På portalbygget midt på broen står figurer av Jules Coutan og Jean-Antoine Injalbert. Ifølge Paris kommune forestiller Coutans figurer vitenskapen og arbeidet, mens Injalberts forestiller elektrisiteten og handelen. Det passer godt med en bro som ble bygget for den nye, elektriske metroen.
Hvorfor broen heter Bir-Hakeim
Bir Hakeim er et sted i ørkenen i Libya. Der holdt De frie franske styrkene under general Marie-Pierre Koenig stand mot tyske og italienske styrker under Erwin Rommel i flere uker sommeren 1942. Natten til 11. juni 1942 brøt de seg ut av beleiringen. Slaget ble regnet som den første store seieren for De frie franske styrkene.
Den 18. juni 1949, på årsdagen for de Gaulles radiotale fra London i 1940, fikk broen nytt navn. Både general de Gaulle og general Koenig var til stede. En minneplate for De frie franske styrkene sitter på broen. Metrostasjonen like ved på sørsiden bærer samme navn.
Utsikten mot tårnet
Fra broen ser du Eiffeltårnet mot nordøst, med Seinen, kaiene og båtene i forgrunnen. Om ettermiddagen og kvelden har du solen i ryggen, og da er tårnet best belyst herfra. Operatøren av tårnet trekker selv fram broen som stedet å gå hvis du vil ha elva med i bildet.
Under metroviadukten danner søylene lange rader som gir dybde i et bilde. Det har gjort broen populær i filmer. Paris kommune nevner blant annet Siste tango i Paris fra 1972 og Inception fra 2010. Brudepar fra hele verden tar også bryllupsbildene sine her, så regn med selskap på de beste plassene.
Tårnet og broen hører med blant de klassiske motivene i byen. Flere steder og hvordan lyset faller gjennom dagen, står i guiden til fotostedene rundt Eiffeltårnet og i fototipsene for Eiffeltårnet.
France Renaissante: en dansk rytterstatue
På broen, der den krysser øya, står en rytterstatue i bronse som heter La France Renaissante, «Frankrike gjenfødt». Den ble laget i 1930 av den danske billedhuggeren Holger Wederkinch (1886–1959), som ellers var kjent for dyreskulpturer. Opprinnelig het den Jeanne d'Arc.
Wederkinch ga statuen til Paris i 1948. Bystyret diskuterte den lenge, fordi kvinnen på hesten var for langt fra de vanlige framstillingene av den franske nasjonalheltinnen. Statuen ble til slutt avduket 23. januar 1958, under det nye navnet. Den står ved den nordøstre spissen av øya, der broen krysser, og du kan bruke den som forgrunn i bilder av tårnet.
Île aux Cygnes
Fra broen kommer du ned på Île aux Cygnes, «svaneøya». Det er en kunstig øy, om lag 850 meter lang og bare 11 meter bred, ifølge Paris kommune. En gangvei, Allée des Cygnes, går langs hele øya under trærne. Kommunen teller 322 trær av 61 arter, blant dem poppel, pil og ask, som trives nær elva.
Øya er åpen hele døgnet og er gratis. Det finnes benker, men ingen toaletter. På spissen av øya er det treningsapparater ute, og Paris kommune framhever at du har tårnet i synsfeltet mens du trener. Det er sjelden trangt her, fordi de fleste blir oppe på broen.
Frihetsgudinnen i Paris
Ytterst i sørvestenden av øya, ved Pont de Grenelle, står en bronseutgave av Frihetsgudinnen, laget av Frédéric Auguste Bartholdi (1834–1904). Den ble gitt av amerikanerne i Paris som takk for statuen Frankrike ga New York, og ble innviet 4. juli 1889, samme år som Eiffeltårnet åpnet.
Ifølge Paris kommune ble statuen først plassert med ansiktet mot broen og snudd i 1937, etter Bartholdis eget ønske. Fra statuen ser du Eiffeltårnet mot nordøst, om lag halvannen kilometer unna.
Forbindelsen mellom tårnet og statuen er større enn mange tror: Gustave Eiffel konstruerte jernskjelettet inne i originalen i New York. Det er forklart i artikkelen om Eiffel og Frihetsgudinnen. Frihetsgudinnen.com har også en egen omtale av koblingen mellom Frihetsgudinnen og Eiffeltårnet.
En rolig runde fra tårnet
Du kan gjøre en enkel rundtur på omtrent en time, med stopp:
- Fra tårnet til broen. Gå vestover langs elva. Til midt på broen er det om lag 12 minutter.
- Ned på øya. Gå ned fra broen og følg Allée des Cygnes sørvestover.
- Frihetsgudinnen. Etter om lag 12 minutter langs øya er du ved statuen.
- Tilbake. Fra statuen til metrostasjonen Bir-Hakeim er det om lag et kvarter. Til fots tilbake til tårnet tar det om lag 23 minutter.
Ruten passer godt etter en båttur på Seinen, siden båtene legger ut fra kaia nedenfor tårnet. Den er også med i turforslagene rundt tårnet. Flere severdigheter i gangavstand finner du i oversikten over nærområdet, og vil du se hvor mye du rekker samme dag, kan du bruke besøksplanleggeren.
Publisert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.
