Det var ikke Gustave Eiffel som tegnet tårnet først. Historien om Maurice Koechlin, Émile Nouguier og arkitekten Stephen Sauvestre.
Eiffeltårnet ble ikke tegnet av Gustave Eiffel. Den første skissen ble laget 6. juni 1884 av Maurice Koechlin, etter samtaler med kollegaen Émile Nouguier. Begge var ingeniører i Eiffels firma. Arkitekten Stephen Sauvestre ga deretter tårnet buene og utsmykningen som overbeviste sjefen. Eiffel tok patent sammen med de to ingeniørene 18. september 1884, kjøpte dem senere ut av patentet og ble den som bygde tårnet og satte navnet sitt på det.
Tre menn og en sjef
| Maurice Koechlin | Émile Nouguier | Stephen Sauvestre | |
|---|---|---|---|
| Yrke | Ingeniør, sjef for konstruksjonskontoret | Ingeniør, ansvarlig for byggeplasser og montering | Arkitekt, firmaets faste arkitekt |
| Levde | 8. mars 1856 – 14. januar 1946 | Født 1840, døde på 1890-tallet | Døde 1919 |
| Hos Eiffel fra | 1879 | 1876 | Samarbeid fra før 1884 |
| Rolle i tårnet | Første skisse, beregningene og 5 300 tegninger | Medforfatter av ideen, montering | Buene, etasjene og utsmykningen |
Ideen: «noe som gjør utstillingen mer attraktiv»
I mai 1884 hadde Eiffels firma nettopp fullført den store jernbuen på Garabit-viadukten. Skjelettet til Frihetsgudinnen var nesten ferdig i Paris. Og verdensutstillingen i 1889 nærmet seg.
Koechlin og Nouguier, firmaets to viktigste ingeniører, diskuterte hva som kunne gjøre utstillingen mer attraktiv. Svaret deres var et veldig høyt tårn i metall, det firmaet var best på. Ideen om et tårn på 1 000 fot, rundt 300 meter, hadde svevd rundt en stund. To amerikanske ingeniører, Clark og Reeves, hadde uten hell foreslått et sylinderformet jerntårn holdt oppe av stag til verdensutstillingen i Philadelphia i 1876.
Skissen fra 6. juni 1884
Koechlin gjorde en grov beregning hjemme og tegnet en skisse han kalte «pylon på 300 meter». Den var enkel og ikke særlig vakker, men hadde allerede det viktigste:
- fire ben, hvert bygget av fire kraftige bjelker som ble holdt sammen av gitterdragere
- bena gikk skrått oppover og møttes på toppen
- fem vannrette bjelker med jevne mellomrom bandt bena sammen
- bena var buet for å tåle vinden bedre
Skissen var en kraftig forstørrelse av pilarene i firmaets jernbaneviadukter. Den buede formen hadde også en mørk bakgrunn: natt til 26. januar 1884 hadde et vindkast kastet dekket på Tardes-viadukten, som firmaet bygde, ned i dalen. Hvordan formen tar imot vinden i dag, forklarer vi i artikkelen om konstruksjonen i puddeljern.
Sauvestre gjør pylonen til et monument
Eiffel var lite imponert da han så skissen, men lot de to arbeide videre. Koechlin og Nouguier tok med seg firmaets arkitekt, Stephen Sauvestre, for å gjøre prosjektet mer tiltalende for folk flest.
Sauvestre tegnet det hele om:
- Store dekorative buer mellom bena og 1. etasje
- Sokler av murverk rundt foten av bena
- Tre etasjer, der de to nederste fikk store saler med glassvegger
- En løkformet topp og flere pyntelementer over hele tårnet
Prosjektet ble forenklet før byggingen, og glassalene og mye av pynten forsvant. Buene ble likevel beholdt, og de gir tårnet mye av den silhuetten vi kjenner i dag. Sauvestre tegnet også de fire restaurantpaviljongene i tre som sto i 1. etasje under utstillingen i 1889. Historien om spisestedene i tårnet finner du i artikkelen om restaurantene i tårnet.
Patentet og rettighetene
Med Sauvestres tegninger på bordet ble Eiffel overbevist. Prosjektet ble vist fram på en utstilling for dekorativ kunst i Paris i september 1884. Den 18. september 1884 registrerte Eiffel patent i sitt eget, Nouguiers og Koechlins navn, for en ny måte å bygge metallpilarer og pyloner som kunne bli over 300 meter høye.
Kort tid etter, 12. desember 1884, ble de tre enige om en ny avtale. Ifølge BNP Paribas' historiske arkiv ble Eiffel eneeier av patentet. Til gjengjeld skulle Koechlin og Nouguier nevnes i alle prosjekter knyttet til tårnet og få 1 prosent av verdien i kostnadsoverslaget, betalt av utstillingens organisasjonskomité.
Hvorfor heter det Eiffeltårnet?
Det er et rimelig spørsmål når to andre fikk ideen. Svaret er at det var Eiffel som gjorde ideen mulig:
- Han eide patentet og firmaet.
- Han vant konkurransen i 1886 blant 107 forslag og forhandlet fram avtalen med staten og byen.
- Han bygde tårnet for egen regning og tok den økonomiske risikoen, mot å få drive det i 20 år.
- Han forsvarte prosjektet offentlig mot rivaler og kritikere.
Koechlin selv var ikke i tvil. I et intervju i 1939, til tårnets 50-årsjubileum, kalte han Eiffel tårnets «ubestridte far». Mer om mannen som fikk navnet sitt på tårnet, står i portrettet av Gustave Eiffel, og selve konkurransen er beskrevet i Eiffeltårnets historie.
Maurice Koechlin
Koechlin ble født i Haut-Rhin i Alsace i 1856. Han studerte ved Polytechnicum i Zürich under Karl Culmann, der han lærte grafisk statikk, en geometrisk metode for å regne ut krefter i en konstruksjon. Den fikk han stor bruk for i tårnet.
Han ble ansatt hos Eiffel i 1879, bare 23 år gammel, for å lede konstruksjonskontoret. Den første store jobben var beregningene til Garabit-viadukten. Han var også med på å konstruere skjelettet i Frihetsgudinnen, en historie vi forteller i artikkelen om Eiffel og Frihetsgudinnen.
Under byggingen av tårnet ledet Koechlin arbeidet med de 5 300 tegningene og alle beregningene, og han fulgte fundamenteringen og monteringen tett fra 1887 til 1889. Hvordan arbeidet foregikk, står i artikkelen om byggingen av tårnet.
Da Eiffel trakk seg etter Panamaskandalen i 1893, ble firmaet omdøpt til Société de Construction de Levallois-Perret, med Koechlin som direktør. Han var fortsatt styreleder i firmaet og i tårnselskapet mot slutten av 1930-årene. Koechlin og Eiffel forble venner til Eiffel døde i 1923. Koechlin døde 14. januar 1946 i Veytaux i Sveits.
Émile Nouguier
Nouguier var den erfarne av de to. Han var født i 1840 og ble hentet til Eiffels firma i 1876 fra konkurrenten Ernest Gouin, mens firmaet bygde Maria Pia-broen i Porto. Spesialiteten hans var tekniske undersøkelser og montering av store metallkonstruksjoner.
Da tårnideen kom i 1884, hadde Nouguier ledet firmaets byggeplasser i ti år. Samtidig med Nouguier hentet Eiffel byggmesteren Jean Compagnon fra Gouin, og det var Compagnon som senere ledet arbeidet på byggeplassen ved tårnet. Nouguier døde mindre enn ti år etter at tårnet sto ferdig, og er den av de tre som er minst kjent i dag.
Stephen Sauvestre
Sauvestre var utdannet ved École Centrale, samme ingeniørskole som Eiffel, og hadde arbeidet med Eiffel allerede før tårnet. Han var firmaets faste arkitekt.
Rollen hans var å gjøre en teknisk konstruksjon spiselig for publikum og myndigheter. Det var viktig i en tid der mange arkitekter og kunstnere mente at jern ikke hørte hjemme i byens monumenter. Den kritikken kom for fullt i 1887, og du kan lese om den i artikkelen om kunstnerprotesten. Sauvestre døde i 1919.
Navnene i tårnet i dag
Tårnet hedrer i dag de to ingeniørene med en gate. Den utvendige passasjen mellom sør- og vestpilaren i 1. etasje har fått navnet «Rue Maurice Koechlin et Émile Nouguier». Sauvestre har ikke fått tilsvarende plass, men buene hans ser du fra alle kanter.
Passasjen ligger ute på kanten av 1. etasje, der du også finner glassgulvet. Hva mer du kan se der, står i guiden til første etasje, og billettvelgeren hjelper deg å finne en billett som passer.
Publisert . Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.