Gustave Eiffel – ingeniøren bak tårnet

Hvem var Gustave Eiffel? Livet hans fra Dijon til Paris, broene, Frihetsgudinnen, tårnet, Panamaskandalen og aerodynamikken.

Gustave Eiffel (1832–1923) var en fransk ingeniør og entreprenør som bygde broer, viadukter, jernbanestasjoner og bærekonstruksjoner i jern i mer enn 40 land. Han ble født i Dijon 15. desember 1832 og døde i Paris 27. desember 1923, 91 år gammel. Tårnet som bærer navnet hans, var verken hans idé eller hans eiendom, men uten ham ville det aldri blitt bygget. De siste tretti årene av livet var han først og fremst forsker.

Kort om Gustave Eiffel

Fra Dijon til Bordeaux

Eiffel vokste opp i Burgund. Han studerte ved den anerkjente ingeniørskolen École Centrale i Paris og ble ferdig i 1855, samme år som Paris holdt sin første verdensutstilling. Planen var å gå inn i onkelens eddikfabrikk, men en familiekonflikt satte en stopper for det.

I stedet fikk han jobb hos ingeniøren Charles Nepveu og steg raskt i gradene. Som ung mann i midten av tjueårene ledet han byggingen av den store jernbanebroen over Garonne i Bordeaux. Der tok han i bruk vanntette kasser med trykkluft, slik at arbeiderne kunne bygge brupilarene under vannflaten. Den samme teknikken ble brukt igjen da fundamentene til tårnet ved Seinen skulle legges, slik du kan lese i artikkelen om byggingen av tårnet.

Navnet: fra Bönickhausen til Eiffel

Familien på farssiden kom opprinnelig fra Tyskland og het Bönickhausen, på fransk skrevet Bonickhausen. Allerede tidlig på 1800-tallet brukte flere i familien tilnavnet «Eiffel», etter fjellområdet Eifel som slekten stammet fra. Tilnavnet var lettere å uttale og skrive.

I 1880 fikk Gustave Eiffel navnet offisielt godkjent av franske myndigheter. Gamle norske tekster kaller ham av og til «Gustavo», men det har aldri vært navnet hans.

Firmaet og broene

I 1864 etablerte Eiffel seg som selvstendig konstruktør, et firma som laget metallkonstruksjoner. Jernbanen var i full utbygging, og behovet for broer var stort. Det første store gjennombruddet kom i 1867 med to viadukter over elven Sioule i Midt-Frankrike.

Eiffel var en dyktig ingeniør, men aller mest en sterk organisator og forhandler. Han omga seg med flinke folk:

• Théophile Seyrig ble partner ved kontrakt i 1868. Han fikk ideen til den doble buen som vant konkurransen om Maria Pia-broen.
• Émile Nouguier og byggelederen Jean Compagnon ble hentet fra en konkurrent i 1876.
• Maurice Koechlin ble ansatt i 1879, bare 23 år gammel, for å regne på Garabit-viadukten.

Nouguier og Koechlin var de to som senere fikk ideen til tårnet. Historien deres står i artikkelen om Koechlin, Nouguier og Sauvestre.

De viktigste verkene før tårnet

Garabit-viadukten er 565 meter lang og går 120 meter over elven. Den var lenge verdens høyeste bro. Firmaet laget også kuppelen til observatoriet i Nice og små broer som ble solgt som byggesett over hele verden.

Frihetsgudinnen

Den franske billedhuggeren Auguste Bartholdi trengte et indre skjelett som kunne bære statuen. Eiffels firma laget denne bærekonstruksjonen, et sinnrikt jernskjelett som holder statuen oppreist. Koechlin var med på beregningene. Statuen sto ferdig i New York i 1886.

Forbindelsen mellom de to monumentene har fått en egen artikkel om Eiffel og Frihetsgudinnen. Frihetsgudinnen.com går grundigere inn i hvordan Gustave Eiffel tegnet skjelettet inne i statuen.

Vinden som læremester

Vinden fulgte Eiffel gjennom hele karrieren. Natt til 26. januar 1884 kastet et kraftig vindkast dekket på Tardes-viadukten, som firmaet holdt på å bygge, ned i dalen. Eiffel og ingeniørene hans forsto at vindtrykket kunne bli stort også på luftige gitterkonstruksjoner.

Lærdommen kom rett inn i tårnet noen måneder senere. De buede hjørnestolpene er beregnet for å lede vindkreftene ned i bakken. Hvordan puddeljernet og naglene tåler vind og temperatur, forklarer vi i artikkelen om konstruksjonen i jern og nagler.

Tårnet: entreprenøren tar sjansen

I 1884 var Eiffel 51 år, og firmaet hans var blant de fem største i sin bransje i Frankrike. Da Koechlin og Nouguier viste ham den første skissen av en 300 meter høy pylon, var han lite interessert. Først da arkitekten Stephen Sauvestre hadde gjort tegningene vakrere, slo han til og tok patent 18. september 1884.

Eiffels store fortjeneste var å gjøre en tilsynelatende urealistisk idé til virkelighet. Han vant konkurransen til verdensutstillingen i 1889, forhandlet fram avtalen med staten og byen, skaffet pengene og tok risikoen. Han skulle bygge for egen regning mot å få drive tårnet i 20 år. Hele forløpet fra skisse til åpning står i Eiffeltårnets historie.

Han måtte også forsvare prosjektet offentlig. Da kjente kunstnere kalte tårnet unyttig og monstrøst i februar 1887, svarte han at tårnet ville få sin egen skjønnhet. Den striden har fått en egen artikkel om protesten mot tårnet.

Panamaskandalen

I 1887 påtok Eiffel seg å bygge slusene i Panamakanalen. Det var det største oppdraget i hele karrieren hans, og det mest risikable. Han sikret seg gode betingelser og solide garantier.

Kanalselskapet, som ble ledet av Ferdinand de Lesseps, ble likvidert 4. februar 1889, få uker før tårnet sto ferdig. Det ble århundrets største finansskandale i Frankrike. Eiffel ble tiltalt sammen med de Lesseps og sønnen, og dømt til to års fengsel og en bot på 2 000 francs, selv om lite kunne legges ham personlig til last.

Den høyeste domstolen, Cour de cassation, opphevet senere dommen. Men ryktet hadde fått seg en knekk, og Eiffel trakk seg fra forretningslivet. I 1893 ble firmaet omdøpt til Société de Construction de Levallois-Perret, med Maurice Koechlin som direktør.

Forskeren

Eiffel brukte resten av livet, rundt tretti år, på vitenskap. Det første målet var å vise at tårnet var nyttig, slik at det ikke skulle bli revet når konsesjonen gikk ut.

• Meteorologi: Sammen med fysikeren Éleuthère Mascart satte han opp en værstasjon på toppen av tårnet, og han publiserte målingene for egen regning.
• Luftmotstand: Fra 1903 til 1905 lot han ulike gjenstander gli ned langs en kabel fra 2. etasje til bakken for å måle hvor mye luften bremset dem.
• Vindtunnel: I 1909 bygde han en vindtunnel ved foten av tårnet og gjorde rundt 5 000 forsøk fram til desember 1911. I 1912 flyttet han laboratoriet til rue Boileau i 16. arrondissement, der det fortsatt er i drift.
• Radio: Han finansierte forsøkene med trådløs telegrafi på tårnet. Det ble radioen som til slutt reddet det.

Forskningen ble lagt merke til langt utenfor Frankrike. I 1913 fikk han Langley-medaljen fra Smithsonian Institution for arbeidet med aerodynamikk. Hvordan forsøkene og radioen berget tårnet, står i artikkelen hvorfor tårnet ikke ble revet.

Familien og kontoret på toppen

Eiffel giftet seg med Marguerite Gaudelet i 1862, og de fikk fem barn: Claire, Laure, Édouard, Valentine og Albert. Marguerite døde i 1877, bare 32 år gammel. Eiffel giftet seg aldri igjen.

Den eldste datteren, Claire, var 14 år da moren døde. Hun ble en slags reservemor for søsknene og senere farens fortrolige og privatsekretær i over førti år. Hun giftet seg med ingeniøren Adolphe Salles, som Eiffel hadde valgt til sin etterfølger.

På toppen av tårnet innredet Eiffel en liten leilighet der han tok imot gjester. Blant dem var astronomen Jules Janssen og Thomas Edison, som ga ham en fonograf. Gjesteboken har også underskriftene til president Sadi Carnot, prinsen av Wales, kong Leopold II av Belgia, Buffalo Bill og Sarah Bernhardt.

Kontoret er rekonstruert med voksfigurer av Eiffel, Claire og Edison. Du ser det gjennom vinduene, men kan ikke gå inn. Les mer i guiden til toppen og Eiffels kontor.

De siste årene

Eiffel holdt seg intellektuelt aktiv til langt opp i årene og publiserte vitenskapelige arbeider. Han delte tiden mellom laboratoriet, huset i rue Rabelais i Paris og et landsted. Han døde 27. desember 1923 i huset sitt i Paris, 91 år gammel, og ligger begravet på kirkegården i Levallois-Perret, ved siden av Marguerite.

I dag lever rundt 70 etterkommere av Gustave Eiffel. Skal du selv opp i tårnet og se kontoret hans, kan besøksplanleggeren hjelpe deg å anslå hvor lang tid du trenger.

Publisert 27. oktober 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.