Hvorfor ble ikke Eiffeltårnet revet? Radioen og vitenskapen

Tårnet skulle stå i 20 år. Slik reddet radio, meteorologi og vitenskapelige forsøk Eiffeltårnet – og hvordan det fortsatt sender i dag.

Eiffeltårnet ble ikke revet fordi det ble for nyttig. Avtalen fra 1887 ga Gustave Eiffel rett til å drive tårnet i 20 år, og deretter skulle det tilfalle Paris by 1. januar 1910. Ingenting garanterte at byen ville beholde det. Eiffel gjorde derfor tårnet til et laboratorium for værmålinger og luftmotstand, og fra 1903 lot han hæren bruke det som antenne for trådløs telegrafi. Radioen gjorde tårnet militært viktig, og 1. januar 1910 ble konsesjonen fornyet for 70 år. Siden har ingen for alvor foreslått å rive det.

Tidslinje: fra midlertidig til uunnværlig

Et tårn med utløpsdato

Avtalen mellom Eiffel, staten og byen ble undertegnet 8. januar 1887. Eiffel bygde tårnet for egen regning og fikk drive det og ta inntektene i 20 år, regnet fra 31. desember 1889. Tårnet sto på byens grunn, og eiendomsretten skulle gå over til Paris by 1. januar 1910. Hele bakgrunnen står i Eiffeltårnets historie.

Etter suksessen i 1889 dabbet interessen av. Under verdensutstillingen i 1900 kom det langt færre besøkende til tårnet, og mange var lei av å se det rage over byen. I 1903 vurderte byen seriøst å rive tårnet, fordi den ønsket å bygge om Champ de Mars.

Faren var reell. Den enorme maskinhallen fra 1889, Galerie des Machines, den gang verdens største bygning, gikk det verre med. I 1906 bestemte byen seg for å rive den fordi den ikke fant noen bruk for den. Mer om den står i artikkelen om verdensutstillingen i 1889.

Eiffels strategi: gjør tårnet nyttig

Eiffel hadde sett faren tidlig. Allerede i konkurransen i 1886 lovet han at tårnet ville gjøre «betydelige tjenester for vitenskapen og forsvaret». Han listet opp formålene:

• meteorologiske og astronomiske observasjoner
• fysikkforsøk
• et strategisk utkikkspunkt
• optisk telegraf
• fyr
• studier av vind

Da han trakk seg fra forretningslivet etter Panamaskandalen, ble vitenskapen hans andre karriere. Portrettet av Gustave Eiffel forteller mer om mannen og forskningen hans.

Laboratoriet i 300 meters høyde

Fra 1889 var tårnet fullt av måleinstrumenter: barometre, vindmålere og lynavledere. Dagen etter innvielsen satte Eiffel opp et meteorologisk laboratorium på toppen, sammen med fysikeren Éleuthère Mascart. Han publiserte de daglige målingene av temperatur, lufttrykk, fuktighet, nedbør og vind for egen regning.

Høyden ga muligheter for forsøk som ikke kunne gjøres andre steder:

• Foucaults pendel: En stor pendel festet under 2. etasje viste jordrotasjonen tydelig, fordi svingningene ble så lange.
• Kvikksølvmanometer: En 300 meter høy trykkmåler med kvikksølv i fri luft ble brukt til å måle høye trykk nøyaktig og kalibrere trykkmålere til industrien.
• Høydeforsøk på mennesker: Det ble også gjort fysiologiske forsøk, uten særlig klare resultater.

Vind og luftmotstand

Vinden hadde fulgt Eiffel gjennom hele karrieren som brobygger. Fra 1903 til 1905 lot han spenne opp en loddrett kabel fra 2. etasje til bakken. Gjenstander i ulike former gled ned langs kabelen, og måleutstyr festet til dem registrerte hvor mye luften bremset dem.

I 1909 bygde han en vindtunnel ved foten av tårnet. Nå sto modellene stille mens luften ble blåst mot dem, og målingene ble mye enklere. Fra august 1909 til desember 1911 gjorde han rundt 5 000 forsøk. Arbeidet ble viktig for ballongferder og den unge flyteknikken. I 1912 flyttet laboratoriet til rue Boileau i 16. arrondissement, der det fortsatt er i drift.

72 navn på frisen

Eiffel lot navnene på 72 franske vitenskapsmenn og ingeniører sette opp i gullbokstaver på frisen rundt 1. etasje, 18 på hver side. Slik plasserte han tårnet symbolsk under vitenskapens beskyttelse. Navnene forsvant under en malekampanje tidlig på 1900-tallet og ble restaurert i 1986–87.

Det er ingen kvinner blant dem. Paris kommune, tårnets driftsselskap og foreningen Femmes et Sciences startet i mars 2025 et prosjekt for en ny, identisk frise med 72 kvinnelige forskere over den gamle, og listen ble offentliggjort i januar 2026. Frisen ser du best fra bakken, og 1. etasje er beskrevet i guiden til første etasje.

Radioen redder tårnet

Det avgjørende ble likevel den nye teknikken trådløs telegrafi, eller TSF som franskmennene kalte den.

Ducretet og Panthéon, 1898

Den 5. november 1898 sendte Eugène Ducretet morsesignaler trådløst fra tårnet til Panthéon, fire kilometer unna. Senderen sto i toppen av tårnet og ble værende. Året etter ble det opprettet forbindelse over Den engelske kanal, med London.

Kaptein Ferrié, 1903

Hæren hadde fått øynene opp for radio. Kaptein Gustave Ferrié i ingeniørvåpenet ledet den nye militære telegrafskolen og hadde fått i oppdrag å prøve ut teknikken. I 1903 tilbød Eiffel ham å bruke tårnet, og betalte selv for et antennefeste på toppen. Derfra ble en kabel spent ned til midten av Champ de Mars.

Ferrié og en liten gruppe spesialister holdt til i en trebrakke ved foten av sørpilaren. Resultatene kom raskt:

1. Året etter nådde signalene fortene i Øst-Frankrike, 400 kilometer unna.
2. Deretter fikk de kontakt med marinebasen i Bizerte i Tunisia.
3. Ifølge tårnets historiker Bertrand Lemoine var rekkevidden 6 000 kilometer i 1908.
4. I 1909 ble det bygget en fast, underjordisk radiostasjon under Champ de Mars.

Tårnet hadde nå en militær verdi ingen kunne se bort fra. Den 1. januar 1910 fornyet byen Eiffels konsesjon, ifølge operatøren for 70 år. Tårnet var reddet.

Første verdenskrig

I 1913 sendte stasjonen telegrammer helt til Amerika og til skip i Atlanterhavet. Under krigen ble tårnet et viktig avlyttingssted.

Under slaget ved Marne i 1914 fanget stasjonen opp at den tyske generalen von Marwitz hadde stanset fremrykningen sin på grunn av administrative problemer. Opplysningen hjalp den franske ledelsen med å planlegge motangrepet. Stasjonen tok også opp kodede meldinger som avslørte spioner, ifølge operatøren blant dem Mata Hari.

I mars 1918 ble et kodet radiogram fanget opp. Kodeknekkeren Georges Painvin brukte tre døgn på å dechiffrere det, og innholdet hjalp franskmennene med å avverge et tysk angrep. Krigsårene får mer plass i artikkelen om Eiffeltårnet under krigene.

Radio Tour Eiffel og fjernsynet

Etter krigen ville Ferrié, nå general, prøve radio for vanlige lyttere. I november 1921 begynte en sivil sender med studio i nordpilaren å sende musikk og værmeldinger. Den 22. desember 1921 ble en stor konsert sendt fra tårnet og tatt imot i et teater i Lille.

Radio Tour Eiffel åpnet offisielt 6. februar 1922, med skuespillerne Sacha Guitry, Lucien Guitry og Yvonne Printemps til stede. Fra 1925 kom nyhetssendingen «Journal parlé» med Maurice Privat. Stasjonen regnes som Frankrikes første radiostasjon, og den sendte i 19 år, til den tyske okkupasjonen i juni 1940.

Fjernsynet fulgte. I 1935 kom en sender på toppen, og fra 1937 var det faste sendinger. Bildene hadde først 60 linjer, senere 180. Under okkupasjonen tok tyskerne over den saboterte senderen og sendte for sine egne tropper fra mai 1943 til 12. august 1944. Den 2. juni 1953 viste senderen kroningen av dronning Elizabeth II direkte, og operatøren regner det som starten på Eurovisjonen.

Tårnet sender fortsatt

Antennene har gjort tårnet høyere i flere omganger. I 1957 nådde det 320,75 meter, i 2000 kom en UHF-antenne som ga 324 meter, og 15. mars 2022 ble en seks meter høy DAB+-antenne montert med helikopter. Tårnet ble da 330 meter. Hele historien står i svaret på hvor høyt Eiffeltårnet er.

I dag sender tårnet 30 fjernsynskanaler og 32 radiostasjoner fra rundt 120 antenner, og senderne dekker om lag 12 millioner innbyggere i Île-de-France. Antennene sitter helt øverst, over toppen der Eiffels gamle kontor ligger. Les mer i guiden til toppen av tårnet, og bruk besøksplanleggeren hvis du vil se både frisen, kontoret og utsikten på samme dag.

Publisert 27. oktober 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.