Myter og misforståelser om Eiffeltårnet

Er tårnet bygget av stål, 324 meter høyt og mulig å gå helt til topps? Vi går gjennom de vanligste mytene om Eiffeltårnet.

Eiffeltårnet er ikke 324 meter høyt, det er ikke bygget av stål, og du kan ikke gå trappene helt til toppen. Tårnet er 330 meter med antenner, bygget av puddeljern og holdt sammen av nagler, og trappen er stengt for publikum over 2. etasje. Disse og flere andre påstander går igjen i reiseguider og på nettet. Her går vi gjennom de vanligste, med fasit fra tårnets operatør.

Noen myter er rene misforståelser, andre var riktige en gang og har blitt utdatert. Et par av historiene er sanne, men blir fortalt feil. Der svaret bygger på en anekdote, sier vi fra.

Er Eiffeltårnet 324 meter høyt?

Nei, ikke lenger. Tårnet er 330 meter høyt, målt til toppen av antennene. Høyden 324 meter var riktig fra 2000 til 15. mars 2022, da en ny antenne for digital radio ble montert med helikopter og gjorde tårnet seks meter høyere.

Selve jernkonstruksjonen er 300 meter og har ikke vokst siden 1889. I 1889 var tårnet litt over 312 meter med flaggstangen. Alle årstallene står i artikkelen om hvor høyt Eiffeltårnet er.

Er tårnet bygget av stål?

Nei. Tårnet er bygget av puddeljern, en form for smijern der det meste av karbonet er fjernet. Stål var på vei inn i byggebransjen på 1880-tallet, men Eiffel stolte mer på jern, som han hadde brukt i alle de tidligere konstruksjonene sine. Jernet kom fra smiene i Pompey i Lorraine.

Holdes tårnet sammen av 2 millioner bolter?

Nei, av 2,5 millioner nagler. Under byggingen ble delene først satt sammen med midlertidige bolter. Så ble boltene byttet ut én for én med glødende nagler som trakk seg sammen da de kjølnet. Hvordan nagler, fagverk og fundamenter virker sammen, forklarer vi i artikkelen om konstruksjonen av jern og nagler.

Kan du gå trappene helt til toppen?

Nei. Det er 1 665 trinn fra bakken til toppen, men publikum kan bare gå de 674 første, opp til 2. etasje. Trappen videre opp er stengt, og det siste stykket tar alle heisen. Hvorfor du ser andre trinntall på nettet, forklarer vi i artikkelen om hvor mange trappetrinn tårnet har.

Finnes det «skip the line»-billetter?

Ikke ifølge operatøren. Det offisielle nettstedet skriver at det ikke finnes noen billett som lar deg hoppe over køen. Alle må gjennom sikkerhetskontrollen, og en billett med fast tidspunkt kjøpt på forhånd er det nærmeste du kommer.

Billetter selges offisielt bare på ticket.toureiffel.paris. Billettene er personlige, og videresalg er forbudt. Selgere som lover å slippe deg forbi køen, er tema i artikkelen om billettsvindel og videreselgere.

Vokser tårnet 15–20 centimeter om sommeren?

Nei, bare noen få millimeter. Jernet utvider seg i varme, men ifølge operatøren gir det bare millimeter i høyden. Tallet 15–20 centimeter har ingen støtte hos operatøren.

Myten har trolig fått næring av et annet tall: sola varmer én side av tårnet om gangen, så toppen beveger seg i en omtrent sirkelformet bane på om lag 15 centimeter i løpet av en solrik dag. Det er en sidelengs bevegelse, ikke en vekst.

Kan du se 67 kilometer fra toppen?

Det har vi ikke funnet støtte for. Operatøren har beregnet at horisonten fra toppen, 276 meter over bakken, ligger i underkant av 60 kilometer unna, og skriver at luftforurensning ofte gjør at du ser kortere. Mont Blanc kan du ikke se, selv om det påstås.

I klarvær ser du blant annet Montmartre, Bois de Boulogne og Mont Valérien. Hva du ser i hver retning, går vi gjennom i artikkelen om utsikten fra tårnet.

Er det gratis første søndag i måneden?

Nei. Mange franske museer og monumenter er gratis første søndag i måneden, men det gjelder ikke Eiffeltårnet. Gratis er det bare for barn under fire år, som likevel må ha billett, og for mottakere av den franske stønaden RSA med dokumentasjon. Hva de andre billettene koster, står i oversikten over prisene i Eiffeltårnet.

Er Eiffeltårnet brunt?

Ikke lenger. Fra 1968 til 2019 var tårnet malt i en bronseaktig nyanse kalt «brun Tour Eiffel». Med den 20. malekampanjen, som startet i 2019, gikk operatøren tilbake til den gulbrune fargen Gustave Eiffel valgte i 1907.

Tårnet har hatt åtte farger, og det første strøket var venetiansk rødt. Hele fargehistorien står i artikkelen om maling og vedlikehold.

Står tårnet på hydrauliske jekker?

Nei. Jekkene fantes, men bare mens pilarene og 1. etasje ble bygget, for å justere jernet på millimeteren. Etterpå ble de erstattet av faste kiler. Tårnet står heller ikke med føttene i Seinen, slik noen tror. Det hviler på murfundamenter i tørr grunn, uten kontakt med elva.

Er formen en bokstav A til ære for en kvinne?

Nei. Det fortelles at Eiffel var forelsket i en kvinne med forbokstaven A, eller at formen skulle ligne et strømpebånd. Ifølge operatøren var det eneste hensynet å gi tårnet minst mulig vindmotstand. De buede kantene er beregnet for at vinden skal føres ned gjennom konstruksjonen.

Er det forbudt å fotografere tårnet om kvelden?

Nei. Du kan fritt ta bilder av tårnet om kvelden og dele dem, også i sosiale medier. Det er bare profesjonell bruk av bilder av belysningen som krever tillatelse fra driftsselskapet SETE, fordi lysene er vernet av opphavsrett. Detaljene står i artikkelen om bilderettigheter.

Var tårnet en gave fra USA?

Nei. Noen tror USA ga Eiffeltårnet til Frankrike som takk for Frihetsgudinnen, men tårnet er helt og holdent fransk. Koblingen finnes likevel: Eiffels firma konstruerte jernskjelettet inne i Frihetsgudinnen, som ble innviet i New York i 1886. Den historien forteller vi i artikkelen om Eiffel og Frihetsgudinnen.

Ble tårnet solgt to ganger?

Nei, men historien har en sann kjerne. Ifølge operatøren klarte svindleren Victor Lustig på 1920-tallet å «selge» tårnet til en forretningsmann ved navn André Poisson, og stakk av så snart handelen var gjort. En måned senere prøvde han det samme igjen, men den neste kjøperen gikk ikke på limpinnen. Tårnet ble altså «solgt» én gang, og da som svindel.

Detaljene i historien kommer fra fortellinger om Lustig og er vanskelige å kontrollere. Fasit er uansett at tårnet aldri har vært til salgs. Paris kommune eier det, og Gustave Eiffel eide det heller aldri. Han hadde bare en tidsbegrenset konsesjon til å drive det.

Flere tall som må rettes

Alle nøkkeltallene står samlet i fakta om Eiffeltårnet. Skal du besøke tårnet og er usikker på hvilken billett du trenger, kan billettvelgeren hjelpe deg.

Publisert 27. oktober 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.