Byggingen av Eiffeltårnet 1887–1889

Hvordan ble Eiffeltårnet bygget på drøye to år? Fundamentene, de 18 038 delene, naglene, arbeiderne, kostnaden og tidsplanen.

Eiffeltårnet ble bygget på 2 år, 2 måneder og 5 dager, fra 26. januar 1887 til 31. mars 1889. Hemmeligheten var forarbeidet. Hver eneste av de 18 038 jerndelene ble tegnet og laget ferdig i Gustave Eiffels verksted i Levallois-Perret, så arbeiderne på Champ de Mars i praksis satte sammen et gigantisk byggesett. Delene ble holdt sammen med 2,5 millioner nagler, og materialet var puddeljern, ikke stål.

Tidsplanen fra første spadetak til flagget på toppen

Fundamentene tok fire til fem måneder (operatørens egne sider oppgir begge deler), og selve jernet ble montert på om lag 21 måneder. Med datidens utstyr var det svært raskt. Hvorfor tårnet ble bygget i det hele tatt, og hva som skjedde etterpå, står i den store gjennomgangen av Eiffeltårnets historie.

Avtalen og kostnaden

Før arbeidet kunne starte, måtte pengene på plass. Avtalen ble undertegnet 8. januar 1887, bare få uker før første spadetak. Den beregnet totalkostnaden til 6,5 millioner francs. Staten og byen bidro med et tilskudd på 1,5 millioner, og resten måtte Eiffel stå for selv.

Til gjengjeld fikk han drive tårnet og ta inntektene i 20 år. Det var en betydelig risiko for et privat firma. Hva tårnet til slutt kostet, har vi ikke funnet oppgitt i noen primærkilde, så her nøyer vi oss med det beregnede tallet fra avtalen.

Fundamentene ved Seinen

Tårnet skulle først stå lenger opp mot Chaillot-høyden, men grunnen der var for usikker. Derfor ble det plassert helt nede ved Seinen, i aksen av Pont d'Iéna, som en stor port inn til verdensutstillingen.

De to pilarene på Champ de Mars-siden står på et to meter tykt betonglag over et lag med komprimert grus. På elvesiden var det verre, fordi fundamentene måtte ned under nivået i Seinen. Eiffel brukte en metode han kjente fra brubygging: vanntette kasser av metall som ble fylt med trykkluft, slik at arbeiderne kunne grave under vannflaten.

Hvert hjørne av hver pilar har sitt eget fundament av murverk, fem ganger ti meter stort, og fundamentene går ned til sju meter under bakken. Resultatet er at grunnen bare belastes med tre til fire kilo per kvadratcentimeter. Myten om at tårnet står på hydrauliske jekker i dag, er feil. Jekkene var et midlertidig hjelpemiddel under byggingen.

Verkstedet i Levallois-Perret

Det meste av jobben ble gjort før delene nådde byggeplassen. Femti ingeniører og tegnere laget 5 300 verkstedtegninger, og hver del ble tegnet med en nøyaktighet på en tidels millimeter. I verkstedet arbeidet rundt 150 mann med å sette delene sammen til elementer på om lag fem meter.

Eiffel skrev selv at delene kom fram så godt forberedt at det ikke var et eneste hull igjen å bore på Champ de Mars. Det var dette som gjorde tempoet mulig. Ingeniøren som ledet tegnearbeidet, var Maurice Koechlin, en av dem som hadde fått ideen. Du kan lese mer om ham og de to andre i artikkelen om Koechlin, Nouguier og Sauvestre.

Puddeljern fra Lorraine

Jernet kom fra Fould-Dupont-smiene i Pompey nær Nancy, som også sto for puddlingen. Puddling er en raffineringsmetode som fjerner overskudd av karbon, og resultatet er et nesten rent jern. Eiffel mente det var det beste materialet han kunne få.

Fra juni 1887 til mars 1889 leverte verkstedet 300 til 400 tonn jern i måneden, til sammen 6 360 tonn. Det er mindre enn tårnets 7 300 tonn fordi naglene som ble satt på stedet, og en del tilbehør ikke er med. Et skilt fra smia sitter fortsatt på en av pilarene.

Det seiglivede ryktet om at tårnet er bygget av stål, stemmer altså ikke. Hvordan jernet og naglene tåler vind og temperatur, forklarer vi i artikkelen om konstruksjonen av jern og nagler.

Fire mann per nagle

På byggeplassen ble delene først satt sammen med midlertidige bolter. Deretter ble boltene byttet ut én for én med nagler som ble varmet opp før de ble satt inn. Når naglen kjølnet, trakk den seg sammen og klemte delene hardt mot hverandre.

Hver nagle krevde et lag på fire mann:

1. én som varmet naglen
2. én som holdt den på plass
3. én som formet hodet
4. én som slo den fast med slegge

Bare en tredjedel av de 2,5 millionene naglene ble satt på byggeplassen. Resten var satt inn allerede i verkstedet. Tallet blir ofte gjengitt som «2 millioner bolter», men det riktige er altså 2,5 millioner nagler.

Kraner, stillaser og millimeterpresisjon

Mellom 150 og 300 arbeidere var i sving på byggeplassen. De ble ledet av et lag med erfaring fra de store metallviaduktene firmaet hadde bygget.

For å få på plass 1. etasje brukte de tolv midlertidige stillaser av tre, 30 meter høye, og fire enda større. De skrå pilarene måtte møtes nøyaktig, og med sandkasser og hydrauliske jekker kunne arbeiderne justere jernbjelkene på millimeteren. Etterpå ble jekkene byttet ut med faste kiler.

Delene ble heist opp med små dampkraner som var festet til selve tårnet. Kranene klatret oppover etter hvert som tårnet vokste, langs skinnene som senere skulle brukes av heisene.

Sikkerheten på byggeplassen

Arbeiderne sto på smale bjelker høyt over bakken, og en journalist som besøkte plassen tidlig i 1889, beskrev røyken, larmen og gnistregnet fra naglene. Likevel skriver operatøren at det ikke skjedde noen alvorlige eller dødelige ulykker under byggingen.

Eiffel tok også ansvaret overfor naboene. Da et medlem av bystyret som bodde i nærheten gikk til sak, erklærte Eiffel at han personlig ville dekke eventuelle skader, slik at arbeidet ikke ble stanset. Samtidig raste kunstnerne i avisene, en strid du kan lese om i artikkelen om kunstnerprotesten.

Ferdig 31. mars 1889

Den 31. mars 1889 sto tårnet ferdig, og Eiffel heiste et stort fransk flagg på toppen. Nede på bakken hyllet han arbeiderne som hadde bygget det. På den smale plattformen på toppen fikk han også Æreslegionen.

Helt ferdig var tårnet likevel ikke. Interiørene var uferdige, og heisene kom først i drift noen uker etter at publikum slapp inn 15. mai 1889. Tårnet var rødbrunt den gangen: delene var malt venetiansk røde i verkstedet, og i mars 1889 fikk hele tårnet et tykt rødbrunt strøk. Siden er det malt om 20 ganger, og fargehistorien finner du i artikkelen om maling og vedlikehold.

Mannen bak firmaet har fått sitt eget portrett i artikkelen om Gustave Eiffel, og alle nøkkeltallene om vekt, høyde og nagler står samlet i oversikten med fakta om Eiffeltårnet.

Gå i arbeidernes fotspor

Vil du kjenne litt på høyden arbeiderne jobbet i, kan du gå trappene fra bakken til 2. etasje, 674 trinn. Fordeler og ulemper ved å gå står i sammenligningen av trapper og heis, og billettvelgeren hjelper deg å finne billetten som passer.

Publisert 27. oktober 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.