Eiffel og Frihetsgudinnen – jernskjelettet i New York

Gustave Eiffels firma konstruerte skjelettet inni Frihetsgudinnen. Slik henger statuen i New York og tårnet i Paris sammen.

Frihetsgudinnen i New York har et skjelett av jern som Gustave Eiffels firma konstruerte og bygget i Paris, flere år før Eiffeltårnet. Billedhuggeren Frédéric-Auguste Bartholdi formet statuen, men da den første ingeniøren døde i 1879, gikk oppdraget med det indre bæresystemet til Eiffel. Statuen ble satt sammen i Paris, sendt over Atlanteren og innviet i New York 28. oktober 1886.

Viollet-le-Duc først, så Eiffel

Den første som skulle løse statuens indre konstruksjon, var arkitekten Eugène Viollet-le-Duc. Bartholdi hadde vært elev av ham. Viollet-le-Duc ville holde kobberhuden på plass med ren tyngde, med murte rom fylt med sand inne i statuen.

Han ga også Bartholdi to råd som ble stående. Kobberplatene skulle hamres til mot former av tre, en teknikk som kalles repoussé, og festes til hverandre med armaturstenger. Viollet-le-Duc døde uventet 17. september 1879. Ifølge den amerikanske nasjonalparkforvaltningen, som driver monumentet, hentet Bartholdi deretter inn Eiffel.

Eiffel beholdt repoussé-teknikken og stengene, men kastet planene om sand og mur. I stedet tegnet han et lett og fleksibelt skjelett, slik han kjente det fra brubyggingen. Mannen selv har fått sitt eget portrett i artikkelen om Gustave Eiffel.

Slik er skjelettet bygget

Midt inne i statuen står en høy pylon av jern, en slags mast som bærer det hele. Rundt den er det et lett fagverk av skjeve dragere som følger formen på kroppen. Fra fagverket går flate metallstenger ut til kobberhuden, festet i hver ende.

Poenget er at stengene kan bøye seg litt. De virker nesten som fjærer, så statuen kan følge vinden og temperaturen i havnen i New York uten at den tynne kobberhuden revner. Ifølge nasjonalparkforvaltningen kan statuen svaie opp mot 7,5 centimeter i sterk vind, og fakkelen opp mot 15 centimeter.

Det er samme tankegang som i Eiffeltårnet: et luftig fagverk av jern som tåler vind ved å være lett, ikke ved å være massivt. Mer om det står i artikkelen om konstruksjonen av tårnet.

Koechlin og verkstedet i Levallois-Perret

Arbeidet ble gjort i Eiffels verksteder i Levallois-Perret like utenfor Paris. Den unge ingeniøren Maurice Koechlin begynte i firmaet i 1879 og ledet tegnekontoret. Ifølge tårnets operatør var han med på å utforme konstruksjonen til Frihetsgudinnen sammen med Bartholdi.

Bare noen år senere tegnet Koechlin den første skissen av et 300 meter høyt jerntårn, sammen med Émile Nouguier. Da var Frihetsgudinnen nesten ferdig i Paris. Historien om de to og arkitekten Stephen Sauvestre står i artikkelen om mennene bak tegningene.

Fra Paris til New York

Statuen ble satt sammen i Paris, nær Parc Monceau, fra 1881. Eiffel ledet arbeidet med det indre skjelettet til det var ferdig sent i 1883. Den 4. juli 1884 ble den ferdige statuen overlevert til USAs sendemann i Paris.

Så ble den tatt fra hverandre igjen. I 1885 ble delene fraktet til New York med det franske marineskipet Isère, men sokkelen var ikke klar, så statuen ble lagret i et år. Den sto ferdig 23. oktober 1886 og ble innviet fem dager senere. Statuen var en gave fra franske givere til hundreårsdagen for den amerikanske uavhengighetserklæringen.

Fra 1984 til 1986 ble statuen restaurert. Da ble de rustne armaturstengene av jern byttet ut med stenger av rustfritt stål. Eiffels jernpylon står fortsatt inne i statuen.

Vil du vite mer om selve statuen, har Frihetsgudinnen.com en egen artikkel om Gustave Eiffel og skjelettet inne i statuen.

Ikke en gave mot en gave

En vanlig misforståelse er at USA ga Eiffeltårnet til Frankrike som takk for Frihetsgudinnen. Det stemmer ikke. Tårnet er fransk, bygget av et fransk firma til verdensutstillingen i Paris i 1889. Koblingen mellom de to er Eiffel og verkstedet hans, ikke en byttehandel. Flere slike påstander har vi samlet i oversikten over myter om Eiffeltårnet.

Frihetsgudinnen i Paris

Du trenger ikke reise til New York for å se Frihetsgudinnen. På Île aux Cygnes, den smale, kunstige øya i Seinen litt nedenfor Eiffeltårnet, står en bronsekopi av Bartholdis statue. Den var en gave fra amerikanere i Paris og står ytterst på sørvestspissen av øya. Turen dit beskriver vi i artikkelen om Bir-Hakeim-broen og Île aux Cygnes.

Høsten 2026 vises også utstillingen «Lady Liberty» i 1. etasje i Eiffeltårnet, fram til 12. november 2026. Den markerer at statuen fyller 140 år, og forteller om Eiffels rolle. Hva du ellers finner der, står i artikkelen om første etasje. Frihetsgudinnen.com har også skrevet om forbindelsen mellom Frihetsgudinnen og Eiffeltårnet.

Flere statuer og tårn som har lånt formen fra Paris, finner du i oversikten over kopier av Eiffeltårnet, og nøkkeltallene for tårnet står i fakta om Eiffeltårnet.

Publisert 27. oktober 2026. Fant du en feil eller noe som er utdatert? Si fra til oss.